almennur

Definition from Wiktionary, the free dictionary
Jump to: navigation, search

Faroese[edit]

Adjective[edit]

almennur

  1. general, official


Declension[edit]

almennur a20
Singular (eintal) m (kallkyn) f (kvennkyn) n (hvørkikyn)
Nominative (hvørfall) almennur almenn alment
Accusative (hvønnfall) almennan almenna
Dative (hvørjumfall) almennum almennari almennum
Genitive (hvørsfall) (almens) (almennar/
almenrar)
(almens)
Plural (fleirtal) m (kallkyn) f (kvennkyn) n (hvørkikyn)
Nominative (hvørfall) almennir almennar almenn
Accusative (hvønnfall) almennar
Dative (hvørjumfall) almennum
Genitive (hvørsfall) (almenna
almenra)

Usage notes[edit]