fremgangsmåte

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

From fremgang +‎ -s- +‎ måte.

Noun[edit]

fremgangsmåte m (definite singular fremgangsmåten, indefinite plural fremgangsmåter, definite plural fremgangsmåtene)

  1. procedure, course of action

Alternative forms[edit]

References[edit]