høyra

Definition from Wiktionary, the free dictionary
Jump to: navigation, search
See also: hoyra

Norwegian Nynorsk[edit]

Alternative forms[edit]

Etymology[edit]

From Old Norse heyra, from Proto-Germanic *hauzijaną, from Proto-Indo-European *h₂ḱh₂owsyé-.

Verb[edit]

høyra (present tense høyrer, past tense høyrde, past participle høyrt, passive infinitve høyrast, present participle høyrande, imperative høyr)

  1. hear
    Eg høyrde kva dei sa.
    I heard what they said.
  2. hear, get to know
    Eg høyrer at det ikkje gjekk so bra?
    I hear that it didn't go too well?
  3. belong
    Desse lutane av landet høyrer til opprørarane.
    These parts of the country belong to the rebels.

References[edit]