ibrikeik

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Hungarian[edit]

Etymology[edit]

ibrik +‎ -eik (possessive suffix)

Pronunciation[edit]

  • IPA(key): [ˈibrikɛjik]
  • Hyphenation: ib‧ri‧ke‧ik

Noun[edit]

ibrikeik

  1. third-person plural multiple-possession possessive of ibrik

Declension[edit]

Inflection (stem in -e-, front unrounded harmony)
singular plural
nominative ibrikeik
accusative ibrikeiket
dative ibrikeiknek
instrumental ibrikeikkel
causal-final ibrikeikért
translative ibrikeikké
terminative ibrikeikig
essive-formal ibrikeikként
essive-modal ibrikeikül
inessive ibrikeikben
superessive ibrikeiken
adessive ibrikeiknél
illative ibrikeikbe
sublative ibrikeikre
allative ibrikeikhez
elative ibrikeikből
delative ibrikeikről
ablative ibrikeiktől
non-attributive
possessive - singular
ibrikeiké
non-attributive
possessive - plural
ibrikeikéi