staddur

Definition from Wiktionary, the free dictionary
Jump to: navigation, search

Faroese[edit]

Adjective[edit]

staddur m, stødd f, statt m

  1. situated, seated


Declension[edit]

staddur a22
Singular (eintal) m (kallkyn) f (kvennkyn) n (hvørkikyn)
Nominative (hvørfall) staddur stadd/
stødd
statt
Accusative (hvønnfall) staddan stadda
Dative (hvørjumfall) staddum/
støddum
staddari staddum/
støddum
Genitive (hvørsfall) (staøs) (staddar) (staøs)
Plural (fleirtal) m (kallkyn) f (kvennkyn) n (hvørkikyn)
Nominative (hvørfall) staddir staddar stadd/
stødd
Accusative (hvønnfall) staddar
Dative (hvørjumfall) staddum/
støddum
Genitive (hvørsfall) (stadda)