bløter

See also: bloter, blöter, and błȫter

Norwegian

Noun

bløter

1. indefinite plural of bløt

Old Swedish

Etymology

From Old Norse blautr, from Proto-Germanic *blautaz.

Adjective

blø̄ter

1. soft, weak

Declension

Declension of blø̄ter (strong)

singular	masculine	feminine	neuter
nominative	blø̄ter	blø̄t	blø̄t
accusative	blø̄tan	blø̄ta	blø̄t
dative	blø̄tum blø̄tom	blø̄tri blø̄tre	blø̄tu blø̄to
genitive	blø̄ts	blø̄trar	blø̄ts
plural	masculine	feminine	neuter
nominative	blø̄tir blø̄ter	blø̄tar	blø̄t
accusative	blø̄ta	blø̄tar	blø̄t
dative	blø̄tum blø̄tom	blø̄tum blø̄tom	blø̄tum blø̄tom
genitive	blø̄tra blø̄ta	blø̄tra blø̄ta	blø̄tra blø̄ta

Declension of blø̄ter (weak)

singular	masculine	feminine	neuter
nominative	blø̄ti blø̄te	blø̄ta	blø̄ta
accusative	blø̄ta	blø̄tu blø̄to	blø̄ta
dative	blø̄ta	blø̄tu blø̄to	blø̄ta
genitive	blø̄ta	blø̄tu blø̄to	blø̄ta
plural	masculine	feminine	neuter
nominative	blø̄tu blø̄to	blø̄tu blø̄to	blø̄tu blø̄to
accusative	blø̄tu blø̄to	blø̄tu blø̄to	blø̄tu blø̄to
dative	blø̄tu blø̄to	blø̄tu blø̄to	blø̄tu blø̄to
genitive	blø̄tu blø̄to	blø̄tu blø̄to	blø̄tu blø̄to

Descendants

• Swedish: blöt