kløyva
Jump to navigation
Jump to search
Norwegian Nynorsk[edit]
Alternative forms[edit]
Etymology[edit]
From Old Norse kljúfa. Akin to English cleave.
Pronunciation[edit]
Verb[edit]
kløyva (present tense kløyver, past tense kløyvde, past participle kløyvd or kløyvt, present participle kløyvande, imperative kløyv)
- to split, cleave
- 1868, Henrik Krohn, Ei liti Ferd fraa Sogndal til Fjerland:
- Innan um Garden Neset (...) kløyver Dalen seg i tvau Dalføre.
- Beyond the farm Neset (...) the valley splits into two.
References[edit]
- “kløyva” in The Nynorsk Dictionary.