prøvekjøre

Definition from Wiktionary, the free dictionary
Jump to: navigation, search

Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

From prøve +‎ kjøre

Verb[edit]

prøvekjøre (imperative prøvekjør, present tense prøvekjører, passive prøvekjøres, simple past prøvekjørte, past participle prøvekjørt, present participle prøvekjørende)

  1. to test-drive (a vehicle)

Related terms[edit]

References[edit]