bekjentgjøre

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål

[edit]

Etymology

[edit]

Apparently a back-formation from bekjentgjørelse, after German Bekanntmachung, but compare with bekanntmachen.

Verb

[edit]

bekjentgjøre (imperative and present tense bekjentgjør, passive bekjentgjøres, simple past bekjentgjorde, past participle bekjentgjort, present participle bekjentgjørende)

  1. to announce, make known, publicise

References

[edit]