innbygger

Norwegian Bokmål

Etymology

From inn +‎ bygge +‎ -er.

Noun

innbygger m (definite singular innbyggeren, indefinite plural innbyggere, definite plural innbyggerne)

1. an inhabitant

Derived terms

• innbyggertall

See also

• innbyggjar (Nynorsk)

References

• “innbygger” in The Bokmål Dictionary.
• “innbygger” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).