εὐσεβεῖ

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Ancient Greek

[edit]

Pronunciation

[edit]
 

Adjective

[edit]

εὐσεβεῖ (eusebeî)

  1. inflection of εὐσεβής (eusebḗs):
    1. dative singular masculine/feminine/neuter
    2. nominative/accusative/vocative dual masculine/feminine/neuter