etterfølge

From Wiktionary, the free dictionary

Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål

Etymology

From etter +‎ følge.

Verb

etterfølge (imperative etterfølg, present tense etterfølger, passive etterfølges, simple past etterfulgte, past participle etterfulgt)

to succeed (be someone's successor)
to follow
to ensue

Derived terms

etterfølger

References

“etterfølge” in The Bokmål Dictionary.

Retrieved from "https://en.wiktionary.org/w/index.php?title=etterfølge&oldid=79118284"