tekel
Jump to navigation
Jump to search
Turkish[edit]
Etymology[edit]
From tek (“single”) + el (“hold”).
Pronunciation[edit]
Noun[edit]
tekel (definite accusative tekeli, plural tekeller)
Declension[edit]
Inflection | ||
---|---|---|
Nominative | tekel | |
Definite accusative | tekeli | |
Singular | Plural | |
Nominative | tekel | tekeller |
Definite accusative | tekeli | tekelleri |
Dative | tekele | tekellere |
Locative | tekelde | tekellerde |
Ablative | tekelden | tekellerden |
Genitive | tekelin | tekellerin |