tereik

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Hungarian[edit]

Etymology[edit]

tér (space, square) +‎ -eik (their ……s, possessive suffix)

Pronunciation[edit]

  • IPA(key): [ˈtɛrɛjik]
  • Hyphenation: te‧re‧ik

Noun[edit]

tereik

  1. third-person plural multiple-possession possessive of tér

Declension[edit]

Inflection (stem in -e-, front unrounded harmony)
singular plural
nominative tereik
accusative tereiket
dative tereiknek
instrumental tereikkel
causal-final tereikért
translative tereikké
terminative tereikig
essive-formal tereikként
essive-modal tereikül
inessive tereikben
superessive tereiken
adessive tereiknél
illative tereikbe
sublative tereikre
allative tereikhez
elative tereikből
delative tereikről
ablative tereiktől
non-attributive
possessive - singular
tereiké
non-attributive
possessive - plural
tereikéi