høydepunkt

Norwegian Bokmål

Etymology

From høyde +‎ punkt.

Noun

høydepunkt n (definite singular høydepunktet, indefinite plural høydepunkt or høydepunkter, definite plural høydepunkta or høydepunktene)

1. climax, zenith, culmination, height, peak, apex, summit, highlight

Alternative forms

• høgdepunkt (Nynorsk also)

References

• “høydepunkt” in The Bokmål Dictionary.
• “høydepunkt” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).