konsekrere
Jump to navigation
Jump to search
Norwegian Bokmål[edit]
Etymology[edit]
From Latin consecrare.
Verb[edit]
konsekrere (present tense konsekrerer, past tense konsekrerte, past participle konsekrert)
- to consecrate
References[edit]
- “konsekrere” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- “konsekrere” in The Ordnett Dictionary