ongelikt

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Dutch

[edit]

Etymology

[edit]

From on- +‎ gelikt.

Pronunciation

[edit]
  • Audio:(file)
  • Hyphenation: on‧ge‧likt

Adjective

[edit]

ongelikt (comparative ongelikter, superlative ongeliktst)

  1. blunt, unpolished, uncivilized
    Synonym: onbehouwen
    Antonym: gelikt

Inflection

[edit]
Declension of ongelikt
uninflected ongelikt
inflected ongelikte
comparative ongelikter
positive comparative superlative
predicative/adverbial ongelikt ongelikter het ongeliktst
het ongeliktste
indefinite m./f. sing. ongelikte ongeliktere ongeliktste
n. sing. ongelikt ongelikter ongeliktste
plural ongelikte ongeliktere ongeliktste
definite ongelikte ongeliktere ongeliktste
partitive ongelikts ongelikters

Derived terms

[edit]