søkka

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search
See also: Sokka, sokka, sokká, sökka, and sok-ka

Faroese

[edit]

Etymology

[edit]

From Old Norse søkkva, from Proto-Germanic *sinkwaną, from Proto-Indo-European *sengʷ- (to sink, to drop).

Verb

[edit]

søkka (third person singular past indicative sakk, søkk, third person plural past indicative sukku, supine sokkið) (intransitive)

  1. to sink
    Skipið er um at søkka.The ship is about to sink.

Conjugation

[edit]
Conjugation of søkka (group v-50)
infinitive søkka
supine sokkið
participle (a34)1 søkkandi sokkin
present past
first singular søkki sakk
second singular søkkur sakst
third singular søkkur sakk
plural søkka sukku
imperative
singular søkk!
plural søkkið!
1Only the past participle being declined.
[edit]

Norwegian Nynorsk

[edit]

Etymology 1

[edit]

From Old Norse søkkva.

Alternative forms

[edit]

Pronunciation

[edit]

Verb

[edit]

søkka (present tense søkk, past tense sokk, supine sokke, past participle sokken, present participle søkkande, imperative søkk)

  1. (intransitive) to sink
    Skipet sokk etter å ha råka eit isfjell.
    The ship sank after hitting an iceberg.

Etymology 2

[edit]

From Old Norse søkkja.

Pronunciation

[edit]

Verb

[edit]

søkka (present tense søkker, past tense søkkte, past participle søkkt, present participle søkkande, imperative søkk)

  1. Alternative form of søkkja

Etymology 3

[edit]

Pronunciation

[edit]
  • IPA(key): /ˈsœk.kɑ/, /ˈsœçːɑ/

Noun

[edit]

søkka

  1. definite neuter plural of søkk
  2. (non-standard since 1959) definite feminine singular of søkk

References

[edit]
  • “søkka” in The Nynorsk Dictionary.
  • “søkka”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016