tilbakelegge

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

From tilbake +‎ legge.

Verb[edit]

tilbakelegge (imperative tilbakelegg, present tense tilbakelegger, passive tilbakelegges, simple past tilbakela, past participle tilbakelagt, present participle tilbakeleggende)

  1. to leave behind, pass
  2. to cover, travel (a distance)

References[edit]