tilbakelegge
Jump to navigation
Jump to search
Norwegian Bokmål[edit]
Etymology[edit]
Verb[edit]
tilbakelegge (imperative tilbakelegg, present tense tilbakelegger, passive tilbakelegges, simple past tilbakela, past participle tilbakelagt, present participle tilbakeleggende)
- to leave behind, pass
- to cover, travel (a distance)
References[edit]
- “tilbakelegge” in The Bokmål Dictionary.
- “tilbakelegge” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).