forføre
Jump to navigation
Jump to search
Danish[edit]
Etymology[edit]
From Middle Low German vorvōren.
Verb[edit]
forføre (imperative forfør, infinitive at forføre, present tense forfører, past tense forførte, perfect tense er/har forført)
Related terms[edit]
- forførende
- forfører
- (archaic) forførerske
Norwegian Bokmål[edit]
Etymology[edit]
for- + føre, from Middle Low German vorvoren
Verb[edit]
forføre (imperative forfør, present tense forfører, passive forføres, simple past forførte, past participle forført, present participle forførende)
- to seduce, lead astray, corrupt, beguile
References[edit]
Norwegian Nynorsk[edit]
Etymology[edit]
for- + føre, from Middle Low German vorvoren
Verb[edit]
forføre (present tense forfører, past tense forførte, past participle forført, passive infinitive forførast, present participle forførande, imperative forfør)
- to seduce, lead astray, corrupt, beguile
Alternative forms[edit]
References[edit]
- “forføre” in The Nynorsk Dictionary.
Categories:
- Danish terms derived from Middle Low German
- Danish lemmas
- Danish verbs
- Norwegian Bokmål terms prefixed with for-
- Norwegian Bokmål terms derived from Middle Low German
- Norwegian Bokmål lemmas
- Norwegian Bokmål verbs
- Norwegian Nynorsk terms prefixed with for-
- Norwegian Nynorsk terms derived from Middle Low German
- Norwegian Nynorsk lemmas
- Norwegian Nynorsk verbs
- Norwegian Nynorsk weak verbs