prøvekjøre

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål

[edit]

Etymology

[edit]

From prøve +‎ kjøre.

Verb

[edit]

prøvekjøre (imperative prøvekjør, present tense prøvekjører, passive prøvekjøres, simple past prøvekjørte, past participle prøvekjørt, present participle prøvekjørende)

  1. to test-drive (a vehicle)
[edit]

References

[edit]