sammenføyning

Norwegian Bokmål

Etymology

From føye +‎ sammen or sammenføye +‎ -ning.

Noun

sammenføyning f or m (definite singular sammenføyninga or sammenføyningen, indefinite plural sammenføyninger, definite plural sammenføyningene)

1. a joint, seam

See also

• samanføying (Nynorsk)

References

• “sammenføyning” in The Bokmål Dictionary.
• “sammenføyning” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).