blokkere

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Dutch[edit]

Verb[edit]

blokkere

  1. (dated or formal) singular present subjunctive of blokkeren

Anagrams[edit]

Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

From French bloquer.

Verb[edit]

blokkere (imperative blokker, present tense blokkerer, passive blokkeres, simple past blokkerte, past participle blokkert, present participle blokkerende)

  1. to block (something)
  2. to blockade (something)

References[edit]