røyke

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål[edit]

Alternative forms[edit]

Etymology[edit]

From Old Norse reykja.

Verb[edit]

røyke (imperative røyk, present tense røyker, passive røykes, simple past røyka or røykte, past participle røyka or røykt, present participle røykende)

  1. to smoke (e.g. tobacco products, food products)
    • 2015, "Gresshoppejungel" by Andrew Smith, H. Aschehoug & Co, →ISBN. [1]
    • Duane Coventry satt helt naken foran pc-en. Kjemilæreren fra den lutherske skolen kunne sitte og se på porno i timevis når han røyka meth.
      Duane Coventry sat completely naked in front of the PC. The chemistry teacher from the Lutheran School could sit and watch pornos for hours when he smoked meth.

Derived terms[edit]

Related terms[edit]

References[edit]

Norwegian Nynorsk[edit]

Alternative forms[edit]

Etymology[edit]

From Old Norse reykja.

Verb[edit]

røyke (present tense røyker, past tense røykte, past participle røykt, passive infinitive røykast, present participle røykande, imperative røyk)

  1. alternative form of røykja

Derived terms[edit]

Related terms[edit]

References[edit]