skjenkja
Jump to navigation
Jump to search
Norwegian Nynorsk[edit]
Alternative forms[edit]
Etymology[edit]
From Old Norse skenkja. Akin to Swedish skänka.
Pronunciation[edit]
Verb[edit]
skjenkja (present tense skjenkjer, past tense skjenkte, past participle skjenkt, passive infinitive skjenkjast, present participle skjenkjande, imperative skjenk)
Derived terms[edit]
References[edit]
- “skjenkja” in The Nynorsk Dictionary.