gjegn

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Nynorsk[edit]

Etymology[edit]

From Old Norse gegn.

Adjective[edit]

gjegn (neuter gjegnt, definite singular and plural gjegne, comparative gjegnare, indefinite superlative gjegnast, definite superlative gjegnaste)

  1. straightforward, candid
    Synonyms: bein, beintfram, grei, lagleg

Related terms[edit]

References[edit]

Anagrams[edit]