kroppinn

Old Norse

Etymology 1

From Proto-Germanic *krumpanaz, past participle of *krimpaną.

Participle

kroppinn

1. past participle of *kreppa
2. squeezed, bent into self

Declension

    Strong declension of kroppinn

singular	masculine	feminine	neuter
nominative	kroppinn	kroppin	kroppit
accusative	kroppinn	kroppna	kroppit
dative	kroppnum	kroppinni	kroppnu
genitive	kroppins	kroppinnar	kroppins
plural	masculine	feminine	neuter
nominative	kroppnir	kroppnar	kroppin
accusative	kroppna	kroppnar	kroppin
dative	kroppnum	kroppnum	kroppnum
genitive	kroppinna	kroppinna	kroppinna

    Weak declension of kroppinn

singular	masculine	feminine	neuter
nominative	kroppni	kroppna	kroppna
accusative	kroppna	kroppnu	kroppna
dative	kroppna	kroppnu	kroppna
genitive	kroppna	kroppnu	kroppna
plural	masculine	feminine	neuter
nominative	kroppnu	kroppnu	kroppnu
accusative	kroppnu	kroppnu	kroppnu
dative	kroppnum	kroppnum	kroppnum
genitive	kroppnu	kroppnu	kroppnu

Derived terms

• kroppinbakr (“humpback”)

Descendants

• Norwegian Nynorsk: kreppe

Etymology 2

Noun

kroppinn

1. definite accusative singular of kroppr