kvakke

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

• kvakka

Pronunciation

• IPA^(key): /²kʋɑk.kə/

Etymology 1

Onomatopoeic. Compare Old Norse kvaka. See also kvekke.

Verb

kvakke (present tense kvakkar, past tense kvakka, past participle kvakka, passive infinitive kvakkast, present participle kvakkande, imperative kvakke/kvakk)

1. (intransitive, of an animal; dog, duck, etc.) to bark, quack

Noun

kvakke f (definite singular kvakka, indefinite plural kvakker, definite plural kvakkene)

1. (dialectal) a jay, especially the Eurasian jay

   Synonyms: skrikje, nøtteskrikje

Etymology 2

Back-formation from kvakkar (“a quack (fraudulent doctor)”).

Verb

kvakke (present tense kvakkar, past tense kvakka, past participle kvakka, passive infinitive kvakkast, present participle kvakkande, imperative kvakke/kvakk)

1. (intransitive) to practice or commit quackery

References

• “kvakke” in The Nynorsk Dictionary.
• “kvakka”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016
• “kvakke”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016

Anagrams

• kvekka