frikjenne

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål

[edit]

Etymology

[edit]

From fri +‎ kjenne.

Verb

[edit]

frikjenne (imperative frikjenn, present tense frikjenner, simple past frikjente, past participle frikjent, present participle frikjennende)

  1. to acquit, exonerate

References

[edit]