ubønnhørlig

Norwegian Bokmål

Etymology

From u- +‎ bønnhøre (“grant, hear a prayer”) +‎ -lig; compare with Danish ubønhørlig.

Adjective

ubønnhørlig (neuter singular ubønnhørlig, definite singular and plural ubønnhørlige)

1. inexorable, inflexible, unrelenting, relentless
2. inescapable, inevitable, unavoidable

See also

• ubønnhøyrleg (Nynorsk)

References

• “ubønnhørlig” in The Bokmål Dictionary.