egenrådig

Danish

Etymology

From egen +‎ rådig.

Adjective

egenrådig (neuter egenrådigt, plural and definite singular attributive egenrådige)

1. headstrong, obstinate, self-willed

Norwegian Bokmål

Etymology

From egen +‎ rådig.

Adjective

egenrådig (indefinite singular egenrådig, definite singular and plural egenrådige)

1. headstrong, obstinate, self-willed

Alternative forms

• eigenrådig (Nynorsk also)

References

• “egenrådig” in The Bokmål Dictionary.
• “egenrådig” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).