nøkkelkort

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål

[edit]

Etymology

[edit]

From nøkkel +‎ kort.

Noun

[edit]

nøkkelkort n (definite singular nøkkelkortet, indefinite plural nøkkelkort, definite plural nøkkelkorta or nøkkelkortene)

  1. a key card
    • Da de kom inn, åpnet Steve en smal dør med et nøkkelkort. When they came in, Steve opened a narrow door with a key card. [1]

References

[edit]

Norwegian Nynorsk

[edit]

Alternative forms

[edit]

Etymology

[edit]

From nøkkel +‎ kort.

Noun

[edit]

nøkkelkort n (definite singular nøkkelkortet, indefinite plural nøkkelkort, definite plural nøkkelkorta)

  1. a key card

References

[edit]