søkkva

Old Norse

Etymology 1

From Proto-Germanic *sinkwaną, from Proto-Indo-European *sengʷ- (“to sink, to drop”). Compare Old English sincan, Old Frisian sinka, Old Saxon sinkan, Old High German sinkan, Gothic 𐍃𐌹𐌲𐌵𐌰𐌽 (sigqan).

Verb

søkkva (singular past indicative sǫkk, plural past indicative sukku, past participle sokkinn)

1. (intransitive) to sink

Conjugation

Conjugation of søkkva — active (strong class 3)

infinitive	søkkva
present participle	søkkvandi
past participle	sokkinn
indicative	present	past
1st-person singular	søkk	sǫkk
2nd-person singular	søkkr	sǫkkt
3rd-person singular	søkkr	sǫkk
1st-person plural	søkkum	sukkum
2nd-person plural	søkkvið	sukkuð
3rd-person plural	søkkva	sukku
subjunctive	present	past
1st-person singular	søkkva	sykka
2nd-person singular	søkkvir	sykkir
3rd-person singular	søkkvi	sykki
1st-person plural	søkkvim	sykkim
2nd-person plural	søkkvið	sykkið
3rd-person plural	søkkvi	sykki
imperative	present
2nd-person singular	søkk
1st-person plural	søkkum
2nd-person plural	søkkvið

Conjugation of søkkva — mediopassive (strong class 3)

infinitive	søkkvask
present participle	søkkvandisk
past participle	sokkizk
indicative	present	past
1st-person singular	søkkumk	sukkumk
2nd-person singular	søkksk	sǫkkzk
3rd-person singular	søkksk	sǫkksk
1st-person plural	søkkumsk	sukkumsk
2nd-person plural	søkkvizk	sukkuzk
3rd-person plural	søkkvask	sukkusk
subjunctive	present	past
1st-person singular	søkkumk	sykkumk
2nd-person singular	søkkvisk	sykkisk
3rd-person singular	søkkvisk	sykkisk
1st-person plural	søkkvimsk	sykkimsk
2nd-person plural	søkkvizk	sykkizk
3rd-person plural	søkkvisk	sykkisk
imperative	present
2nd-person singular	søkksk
1st-person plural	søkkumsk
2nd-person plural	søkkizk

Related terms

• søkkja
• søkkva

Descendants

• Danish: synke
  • Norwegian Bokmål: synke, (transitive) senke
• Faroese: søkka
• Icelandic: sökkva
• Norwegian Nynorsk: søkka
• Elfdalian: sikka
• Swedish: sjunka

References

• søkkva in A Concise Dictionary of Old Icelandic, G. T. Zoëga, Clarendon Press, 1910, at Internet Archive.

Etymology 2

From Proto-Germanic *sankwijaną.

Alternative forms

• søkkja (younger)

Verb

søkkva (singular past indicative søkkti, plural past indicative søkktu, past participle søkktr)

1. (transitive, causative, with dative) to let sink

Conjugation

Conjugation of søkkva — active (weak class 1)

infinitive	søkkva
present participle	søkkvandi
past participle	søkktr
indicative	present	past
1st-person singular	søkkvi	søkkta
2nd-person singular	søkkvir	søkktir
3rd-person singular	søkkvir	søkkti
1st-person plural	søkkum	søkktum
2nd-person plural	søkkvið	søkktuð
3rd-person plural	søkkva	søkktu
subjunctive	present	past
1st-person singular	søkkva	søkkta
2nd-person singular	søkkvir	søkktir
3rd-person singular	søkkvi	søkkti
1st-person plural	søkkvim	søkktim
2nd-person plural	søkkvið	søkktið
3rd-person plural	søkkvi	søkkti
imperative	present
2nd-person singular	søkk, søkkvi
1st-person plural	søkkum
2nd-person plural	søkkvið

Conjugation of søkkva — mediopassive (weak class 1)

infinitive	søkkvask
present participle	søkkvandisk
past participle	søkkzk
indicative	present	past
1st-person singular	søkkumk	søkktumk
2nd-person singular	søkkvisk	søkktisk
3rd-person singular	søkkvisk	søkktisk
1st-person plural	søkkumsk	søkktumsk
2nd-person plural	søkkvizk	søkktuzk
3rd-person plural	søkkvask	søkktusk
subjunctive	present	past
1st-person singular	søkkumk	søkktumk
2nd-person singular	søkkvisk	søkktisk
3rd-person singular	søkkvisk	søkktisk
1st-person plural	søkkvimsk	søkktimsk
2nd-person plural	søkkvizk	søkktizk
3rd-person plural	søkkvisk	søkktisk
imperative	present
2nd-person singular	søkksk, søkkvisk
1st-person plural	søkkumsk
2nd-person plural	søkkvizk

Related terms

• søkkva

Descendants

• Icelandic: sökkva
• Norwegian Nynorsk: søkkja, søkkje

References

• søkkva in A Concise Dictionary of Old Icelandic, G. T. Zoëga, Clarendon Press, 1910, at Internet Archive.