stiærter
Old Swedish
[edit]Etymology
[edit]From Old Norse stertr, from Proto-Germanic *stertaz.
Noun
[edit]stiærter m
Declension
[edit]Declension of stiærter (strong a-stem)
| masculine | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | |
| nominative | stiærter | stiærtrin | stiærtar | stiærtanir, stiærtaner |
| accusative | stiært | stiærtin | stiærta | stiærtana |
| dative | stiærti, stiærte | stiærtinum, stiærtenom | stiærtum, stiærtom | stiærtumin, stiærtomen |
| genitive | stiærts | stiærtsins | stiærta | stiærtanna |
Descendants
[edit]- Swedish: stjärt