bæsje

Norwegian Bokmål

Etymology

Denominal verb of bæsj (“poop, shit”), with the regular Bokmål infinitive ending -e (“infinitive ending”). The noun bæsj (“poop, shit”) is itself a nominalization of the interjection bæsj (“yuck, ew”), probably after æsj (“yuck, ew”).

Pronunciation

• IPA^(key): /²ˈbæʃːə/, [ˈbæ̂ʃː.ə̌]

• Audio:

  (file)

• Rhymes: -æʃːə
• Hyphenation: bæ‧sje

Verb

bæsje (imperative bæsj, present tense bæsjer, passive bæsjes, simple past bæsja or bæsjet, supine bæsja or bæsjet, past participle bæsja or bæsjet, present participle bæsjende, verbal noun bæsjing)

1. (colloquial, childish, intransitive) to poop, to shit; to defecate

   Synonyms: drite, skite

   Mamma, jeg må tisse og bæsje! ― Mommy, I have to pee and poop!

   • 1954, Johan Borgen, Natt og dag, page 164:

     han bare tok hardt på armen min og så bæsjet jeg på meg

     he just grabbed my arm hard, and then I pooped myself

   • 2002, Kristine Næss, Rita blir forfatter:

     hun måtte på do og bæsje

     she had to go to the bathroom and poop

   • 2002, Anne B. Ragde, Dr. Zellwegers gave:

     moren matet spurvene, men duene fikk ikke noe, for de bæsjet så fælt

     the mother fed the sparrows, but the pigeons got nothing because they pooped so much

   • 2020, Andreas Tjernshaugen, Blåhvalen, page 63:

     blåhvaler bæsjer rødt når de har spist krill

     blue whales poop red when they have eaten krill

   • 2024 February 9, NRK:

     turister bæsjer i hagen til [NN]

     tourists poop in [NN]'s garden

References

• “bæsje” in The Bokmål Dictionary.
• “bæsje” in Norwegian Academy Dictionary (NAOB).

Norwegian Nynorsk

Verb

bæsje (present tense bæsjar, past tense bæsja, past participle bæsja, passive infinitive bæsjast, present participle bæsjande, imperative bæsje/bæsj)

1. e-infinitive form of bæsja