birøkter

Norwegian Bokmål

Etymology

From birøkt +‎ -er or bie +‎ røkter

Noun

birøkter m (definite singular birøkteren, indefinite plural birøktere, definite plural birøkterne)

1. a beekeeper

See also

• birøktar (Nynorsk)

References

• “birøkter” in The Bokmål Dictionary.