inokulere

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Danish[edit]

Etymology[edit]

From Latin inoculare.

Verb[edit]

inokulere (imperative inokuler, infinitive at inokulere, present tense inokulerer, past tense inokulerede, perfect tense inokuleret)

  1. to inoculate

Further reading[edit]

Norwegian Nynorsk[edit]

Alternative forms[edit]

Etymology[edit]

From Latin inoculare.

Verb[edit]

inokulere (present tense inokulerer, past tense inokulerte, past participle inokulert, passive infinitive inokulerast, present participle inokulerande, imperative inokuler)

  1. (transitive, horticulture) to engraft
    • 1935, O.K. Vassbakke, Skulehagen, Oslo: Samlaget, page 38:
      Ein må føra bok over kven som har pota og okulert det og det treet.
      One should write a log over who has inoculated which tree.
  2. (transitive, immunology) to inoculate

References[edit]

  • “inokulere” in The Nynorsk Dictionary.
  • “inokulera”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016