kjept
Jump to navigation
Jump to search
Norwegian Nynorsk[edit]
Etymology[edit]
From Old Norse keptr, kjaptr, kjǫptr.
Noun[edit]
kjept m (definite singular kjepten, indefinite plural kjeptar, definite plural kjeptane)
- (dialectal, Rogaland) alternative form of kjeft
- 1944, Theodor Dahl, Humor fra hei til hav, Stavanger: Stabenfeldt, page 199:
- Men kjepten hans va som ei låste skjebsdør.
- But his mouth was like a shut ship's door.
References[edit]
- “kjeft”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016