konfiskere

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Danish[edit]

Verb[edit]

konfiskere (imperative konfisker, infinitive at konfiskere, present tense konfiskerer, past tense konfiskerede, perfect tense har konfiskeret)

  1. to confiscate

Conjugation[edit]

References[edit]

Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

From Latin confiscare.

Verb[edit]

konfiskere (imperative konfisker, present tense konfiskerer, passive konfiskeres, simple past konfiskerte, past participle konfiskert, present participle konfiskerende)

  1. to confiscate (something)

References[edit]