markjo

Norwegian Nynorsk

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈmɑr.çʊ/

Noun

markjo f

1. (dialect) definite singular of mark
   • 1981, Birger Røksund, Meir enn maten, page 82:

     Seinare, då borna til Maria vaks til, bygde dei hus til henne på flate markjo ut i Dalen.

     Later, when Maria's children grew up, they built a house for her on the flat field in the valley.