sanksjonere
Jump to navigation
Jump to search
Norwegian Bokmål[edit]
Etymology[edit]
From French sanctionner.
Verb[edit]
sanksjonere (imperative sanksjoner, present tense sanksjonerer, passive sanksjoneres, simple past sanksjonerte, past participle sanksjonert, present participle sanksjonerende)
- to sanction (give approval, or impose sanctions)
Related terms[edit]
References[edit]
- “sanksjonere” in The Bokmål Dictionary.
- “sanksjonere” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Norwegian Nynorsk[edit]
Etymology[edit]
From French sanctionner.
Verb[edit]
sanksjonere (present tense sanksjonerer, past tense sanksjonerte, past participle sanksjonert, passive infinitive sanksjonerast, present participle sanksjonerande, imperative sanksjoner)
- to sanction (give approval, or impose sanctions)
Alternative forms[edit]
Related terms[edit]
References[edit]
- “sanksjonere” in The Nynorsk Dictionary.