skjøne

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse skynja.

Pronunciation

• IPA^(key): /²ʃøː.nə/

Verb

skjøne (present tense skjønar or skjøner, past tense skjøna or skjønte, supine and past participle skjøna or skjønt, present participle skjønande, imperative skjøn)

1. e-infinitive form of skjøna