skjenna

Norwegian Nynorsk

Etymology 1

From Middle Low German schenden.

Pronunciation

• IPA^(key): /²ʃən.nɑ/

Verb

skjenna (present tense skjenner, past tense skjende or skjente, supine skjent, past participle skjend or skjent, present participle skjennande, imperative skjenn)

1. a-infinitive form of skjenne (“to scold”)

Etymology 2

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈʃən.nɑ/

Noun

skjenna n

1. definite plural of skjenn (“scolding”)