skrifte

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse skripta

Verb

skrifte (present tense skrifter, past tense skrifta or skriftet, past participle skrifta or skriftet)

1. (religion) to confess one's sins in order to gain absolution.

See also

• skriftemål

---

Norwegian Nynorsk

Verb

skrifte (present tense skriftar, past tense skrifta, past participle skrifta, passive infinitive skriftast, present participle skriftande, imperative skrifte/skrift)

1. Alternative form of skrifta