tydelig

Norwegian Bokmål

Etymology

From tyde +‎ -lig

Adjective

tydelig (neuter singular tydelig, definite singular and plural tydelige, comparative tydeligere, indefinite superlative tydeligst, definite superlative tydeligste)

1. clear, evident, obvious
2. legible, easy-to-read

Antonyms

• utydelig

Derived terms

• tydeliggjøre
• tydeligvis

See also

• tydeleg (Nynorsk)

References

• “tydelig” in The Bokmål Dictionary.