usjenert

Norwegian Bokmål

Etymology

From u- +‎ sjenert (“past participle of sjenere”); apparently modified in a spelling reform from ugenert; compare with Danish ugeneret and genere.

Adjective

usjenert (indefinite singular usjenert, definite singular and plural usjenerte)

1. undisturbed, untroubled, unhindered, without interruption, unembarrassed, unrestrained
2. bold, free and easy, off-hand
   • 2016, Yvette Manessis Corporon, Når sypressene hvisker‎^[1], Cappelen Damm, →ISBN:

     Daphne nådde frem til forelesningssalen vel tretti minutter før timen startet. Hun kunne ikke fordra å være så tidlig ute, men siden toget fra Yonkers til Manhattan bare gikk to ganger i timen, hendte det ofte at Daphne satt der alene i forelesningssalen og ventet. Noen av de andre pendlerstudentene møttes for å drikke kaffe og røyke i kafeen tvers over gaten, men Daphne holdt ikke ut sladringen og småpraten og den usjenerte flørtingen deres. Hun foretrakk bare å sitte der og vente.

     Daphne reached the lecture hall a good thirty minutes before the lecture started. She hated being so early, but since the train from Yonkers to Manhattan only went twice an hour, it often happened that Daphne sat there alone in the lecture hall and waited. Some of the other commuting students met to drink coffee and smoke in the café across the street, but Daphne couldn't stand the gossiping and small talk and their free and easy flirting. She preferred to just sit there and wait.

References

• “usjenert” in The Bokmål Dictionary.
• “usjenert” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Norwegian Nynorsk

Etymology

From u- +‎ sjenert (“past participle of sjenere”).

Adjective

usjenert (indefinite singular usjenert, definite singular and plural usjenerte)

1. undisturbed, untroubled, unhindered, without interruption, unembarrassed, unrestrained
2. bold, free and easy, off-hand

References

• “usjenert” in The Nynorsk Dictionary.