øyeblikk
Norwegian Bokmål
Etymology
øye + blikk; from Middle Low German ôgenblik; compare with German Augenblick and Danish øjeblik.
Noun
øyeblikk n (definite singular øyeblikket, indefinite plural øyeblikk, definite plural øyeblikka or øyeblikkene)
- a moment, blink of an eye (short but unspecified period of time)
Derived terms
See also
- augeblikk, augneblikk (Nynorsk)
- augeblink, augneblink (Nynorsk)
- augeblunk, augneblunk (Nynorsk)
References
- “øyeblikk” in The Bokmål Dictionary.