øyeblikkelig

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål

[edit]

Etymology

[edit]

From øyeblikk +‎ -lig.

Adjective

[edit]

øyeblikkelig (neuter singular øyeblikkelig, definite singular and plural øyeblikkelige)

  1. momentary
  2. immediate, instant

Adverb

[edit]

øyeblikkelig

  1. immediately

References

[edit]