øyeblikkelig

Definition from Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

From øyeblikk +‎ -lig

Adjective[edit]

øyeblikkelig (neuter singular øyeblikkelig, definite singular and plural øyeblikkelige)

  1. momentary
  2. immediate, instant

References[edit]