badn

See also: báðn

Norwegian Nynorsk

Noun

badn n (plural badn or bodn)

1. (dialectal, Hordaland, Rogaland and Sognamål) alternative form of barn (“child”)

   Naor d’è sol å regn samstundes, doyr dar ait Guds-badn.

   When there’s sun and rain at the same time, a child of God dies.

   • 1978, Arnlaug Leira, quoting fru D. (anonymized), Me kan'kje klaga –?: Pendlerkoner på Sør-Vestlandet, Stavanger: Rogalandsforskning/Institutt for samfunnsforskning, page 64:

     Men det kan vera eit stort problem for mange unge som ikkje har slekta eller familie i nærheta og små bodn. Å vera åleine mens mannen er borte, sjøl om bodna er i skulealderen, det er heller ikkje alltid så kjekt.

     But it can be a big problem for many Young people that don't have their family nearby and small children. To be alone while the husband is away, even though the children are school-aged, isn't always so fun either.

References

• “badn” in Ivar Aasen (1873) Norsk Ordbog med dansk Forklaring