forføre

Definition from Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Danish[edit]

Etymology[edit]

From Middle Low German vorvōren.

Verb[edit]

forføre (imperative forfør, infinitive at forføre, present tense forfører, past tense forførte, perfect tense er/har forført)

  1. seduce
  2. corrupt

Related terms[edit]


Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

for- +‎ føre, from Middle Low German vorvoren

Verb[edit]

forføre (imperative forfør, present tense forfører, passive forføres, simple past forførte, past participle forført, present participle forførende)

  1. to seduce, lead astray, corrupt, beguile

References[edit]


Norwegian Nynorsk[edit]

Etymology[edit]

for- +‎ føre, from Middle Low German vorvoren

Verb[edit]

forføre (present tense forfører, past tense forførte, past participle forført, passive infinitive forførast, present participle forførande, imperative forfør)

  1. to seduce, lead astray, corrupt, beguile

Alternative forms[edit]

References[edit]